Innleggssåler

                                                                                      


Fastlege/pasient kontakter AHS på tel. 993 31 417 og bestiller time direkte. Fast pris kr 1300/par

                                 Pasienten betaler sålene selv. Ingen rekvisisjon fra lege eller andre behandlere nødvendig.                                                                                

Kort orientering vedrørende Fotsenger/Innleggsåler

Ortopediske fotsenger brukes når en har smerter eller feilstillinger i føttene. De vanligste årsakene til bruk av fotsenger er feil trykkbelastning, skjevstillinger eller benlengdeforskjell. En ortopedisk fotseng avlaster trykkpunkter og fordeler belastning over større flater. Fotsenger produseres enten ved digital produksjon (scanning/fresing), skumavtrykk eller gipsavstøpning av føttene. Ortopediske fotsenger produseres i forskjellige typer materialer (harde, myke, støtabsorberende eller kombinasjon av forskjellige  matrialer).

I følge NAV trygd kan det ytes stønad til ett par ortopediske fotsenger per kalenderår. Hvis det foreligger særlige grunner, kan det ytes stønad til mer enn ett par. For eksempel kan spesialist i indremedisin eller ortopedi godtgjøre hyppigere utskiftning av fotseng på grunn av forebygging eller behandling av alvorlige sårdannelser ved diabetes mellitus.
Utgiftene ved anskaffelse av ortopediske fotsenger dekkes av NAV trygd i den utstrekning de overstiger 200 kr per enhet (400 kroner per par).

Innleggssåler

Innleggssåler er skoinnlegg som er individuelt tilpasset og laget på en standardmodell i forskjellige størrelser. På mindre fotdeformiteter og fotplager vil innleggssåler som regel være tilstrekkelig for å avhjelpe plagene. Innleggssålene produseres i forskjellige typer materialer (harde, myke, støtabsorberende eller kombinasjon av forskjellige  matrialer) alt etter brukerens behov. Det ytes ikke stønad til innleggsåler..

Henvises det unødvendig til ortoped for å få vurdert hjelpemiddelbehovet?

RTV har i sitt regelverk delt inn i tre typer diagnoser:

  • Diagnoser som skal gi vedtak.
  • Diagnoser hvor funksjon må utdypes
  • Diagnoser som ikke gir rett på refusjon.

 Pasienter som har rett til å få dekket ortopediske hjelpemidler gjennom NAV, må vurderes av legespesialist (ortoped, nevrolog, reumatolog) ved sykehus, som bekrefter at pasienten har en lidelse som gir slike rettigheter.

Regelverket er strengt, og definerer hvilke diagnoser som godkjennes for stønad fra NAV. Det er derfor avgjørende å diagnostisere riktig. En pasient med for eksempel medfødt deformitet får stønad, mens en med ervervet deformitet får ikke stønad. I tillegg gjelder følgende forutsetninger: pasienten må ha varig behov (2-3 år), noe som utelukker stønad for forbigående bruk (eks. ortose som behandlingsmiddel under en bruddbehandling).

Diagnoser som skal gi vedtak

Selv om det i teorien ikke er noen diagnoser som automatisk skal utløse et vedtak hos NAV, er det ved enkelte diagnoser lettere å forutse at det blir godkjent. Det er legespesialistens beskrivelse av funksjonsnedsettelse som er utgangspunktet for søknaden, men NAV har definert noen diagnoser der behovet for fotsenger er ivaretatt.

  • Diabetes type I og II
  • Perifer nevropati

Som eksempel på større fotdeformitet kan nevnes høygradig (tilstivnet) pes cavus, pes cavovarus, pes adduktus (grad III), talus verticalis (påvist ved røntgen), konginitt, pes calcaneovalgus, uttalt fotrotsartrose. Det må i hvert fall foretas en individuell vurdering. diabetikere, ved klinisk aktiv artritt i to eller flere MTP-ledd og ved høy risiko for utvikling av alvorlig fotkomplikasjon hos revmatikere, ansees fotlidelsen som en større fotdeformitet.

 Jeg vil oppfordre til liberal henvisning til ortopedingeniør for pasienter med diabetes med fotdeformiteter og/eller polynevropati, spesielt dersom det allerede har oppstått trykksår. Betydelig symptomgivende artrose (påvist ved røntgen) i talo-cruralleddet (ankelleddet) eller fotledd/stortåens grunnledd kan anses som en større fotdeformitet. Det må imidlertid vurderes og kommenteres om avstivet såle, ankelstivende ortose og/eller rullesåleoppbygg (löscher), er tilstrekkelig.

  • Ved spesielle, genetisk betingede tilstander

Kjennetegnet av bl.a. hypermobile ankelledd eventuelt med muskulær svikt (hypotomi), som f.eks. Downs syndrom og Ehler-Danlos syndrom, og ved multihandicap/-traumer med tilhørende gangvansker, ansees også fotlidelser som pes planovalgus, pes pronatus, pes calcaneovalgus o.l. som større fotdeformiteter.

Diagnoser hvor funksjon må utdypes: Plattfothet (pes planus/planovalgus), hyperpronasjon (pes pronatus), forfotspronasjon, calcaneovalgus, tibiatorsjon, sprikefot og enkle deformiteter, som hallux valgus, Mortons tå, Mallet tå, clavusdannelser, os tibiale externum eller hammertær, ansees som hovedregel ikke som større fotdeformiteter. Rekvirerende lege må gjøre nærmere rede for hvordan den aktuelle lidelsen påvirker funksjonsevnen.

Diagnoser som ikke godkjennes, er for eksempel

  • Hælspore
  • plantarfasciitt
  • anisomeli < 2 cm
  • Hallux valgus
  • Mortons Metatarsalgi
  • Mallet tå
  • Sprikefot
  • Tverrplatfot
  • Plattfothet (pes planus/planovalgus),
  • Hyperpronasjon (pes pronatus)
  • Forfotspronasjon
  • nedsunken medial fotbue
  • calcaneovalgus
  • medialtorsjon av tibia,og enkle deformiteter, som clavusdannelser, os tibiale externum eller hammertær.

Unntak:

  • Når pasienten har en funksjonsnedsettelse og har prøvd fotsåler (fra fotterapeut, skoforretning el.l.) i 1 år uten bedring.
  • Når pasientens plager beror på en medfødt lidelse (eks. Plantarfasciitt grunnet medfødt hulfotdeformitet) 
  • Når pasienten har en grunnsykdom og en fotdeformitet som medfører risiko for komplikasjoner

eks.truende kronisk sårdannelse gr. hallux valgus hos en diabetiker. Ved spesielle, genetiske betingede tilstander kjennetegnet av bl.a. hypermobile ankelledd eventuelt med muskulær svikt (hypotoni), som f. eks. Down syndrom og Ehler- Danlos syndrom, og ved multihandicap/- traumer med tilhørende gangvansker, ansees også fotlidelser som pes planovalgus, pes pronatus, pes calcaneovalgus og lignende som større fotdeformiteter.

Diagnoser utenom foten

  • En fotseng som skal motvirke at en kne-/hofteprotese løsner, kan dekkes av folketrygden. 

For øvrig ansees lidelser i bevegelsesapparatet utenom foten, som patello-femoral smertesyndrom (knelidelse), hofte-, rygg- og nakkelidelse o.l. ikke å være grunnlag for stønad til fotseng.

Fastlegen kan

  • vurdere om pasienten har en diagnose som kan gi rett til refusjon eller ikke
  • rekvirere RTG-bilder for å vurdere om det foreligger en artrose eller artritt
  • utføre fornyelsessøknader

          Produktfakta September 2009  Peter Schneider